Maritim Stortingsmelding. Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

NHO Sjøfart har følgende merknader til Meld. St. 10 (2020-2021), og som særlig er knyttet til kap 7.3.2             

Krav om lav- og nullutslippsløsninger som virkemiddel for utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart: Medlemmene til NHO Sjøfart har stått i spissen for utvikling av grønn, maritim teknologi. Fra verdens første LNG-ferge i 2000, til den første batterifergen i 2015, og nå den første hydrogenfergen i slutten av 2021. Vi er i ferd med å fase inn 80 hel- eller delvis batterdrevne bilferger, noe som utgjør nesten halvparten av alle landets ferger. Denne enestående, raske utviklingen har vært mulig fordi vi i denne sektoren har komplette verdikjeder som er i stand til både å utvikle og sette i drift fartøy med ny teknologi, samtidig som økonomisk og operasjonell risiko holdes nede. Det har vært et samspill mellom offentlige oppdragsgivere med Statens vegvesen i spissen, rederier med erfaring både fra utvikling og drift, skipsdesignere, verft og utstyrsleverandører. Og, ikke minst, politikere som har satt grønne mål bransjen måtte strekke seg etter.         

                                                                                                                                                                                          NHO Sjøfart støtter satsingen på null- og lavtutslippshurtigbåter. På grunn av vektbegrensninger og krav til fart, er "de-karbonisering" av hurtigbåter utfordrende. Støtte til fylkeskommunale utviklingsprosjekter gjennom Klimasats, i tillegg til øremerket tilskuddsordning for innfasing av null- og lavutslippsbåter, er positivt. Vi vil imidlertid peke på at fylkene i dag ikke er tydelige på hvilken rolle rederiene skal ha i utviklingen. Utviklingskontrakter for hurtigbåt bør håndteres på samme måte som utviklingskontraktene for hhv. batteriferge og hydrogenferge. I disse tilfellene har Statens vegvesen lyst ut utviklingskontraktene med driftskontrakt på spesifikke samband. Dette gir leverandørene insentiver til å finne tekniske løsninger som fungerer både operasjonelt og kommersielt. Dette gir raskere utvikling av konsepter som faktisk fungerer, til langt lavere kostnader enn om fylkeskommunene skal prøve seg fram og utvikle dette selv i samarbeid med konsulenter og verft. Passasjerfartøy er ikke hyllevare, og i utviklingen av batteriferger har rederienes kompetanse på utvikling og drift vært avgjørende. Rederiene er langt bedre i stand til å håndtere denne type utviklingsprosjekter enn en fylkeskommune uten kunnskap om hvordan skipsmateriell håndteres i levetiden. Rederiene er klare til å ta utfordringen, og er også villige til å ta deler av utviklingsrisikoen slik de har gjort på fergesiden. For noen av rederiene kan også deltakelse i teknologiutvikling være en forutsetning for videre satsing på hurtigbåtsektoren.                                                                                                                                                                                                   

Vår klare anbefaling er at fylkeskommunene innretter utviklingskontraktene for hurtigbåt slik at rederiene får bidra med det de er langt bedre på enn fylkene. Det innebærer at disse kontraktene lyses ut tilsvarende utviklingskontraktene på batteriferge og hydrogenferge, der rederiene får ansvar for å utvikle konsepter som også fungerer i driftsfasen.